Europarådets anbefalinger om evnerike barn

I 1994 kom Parlamentarikerforsamlingen i Europarådet med en anbefaling. Denne “Recommandation 1248 (1994)” omhandler utdanning for evnerike barn. Det er snart 20 år siden anbefalingen kom. – Kanskje på tide at våre folkevalgte tar tak i temaet?

Under finner du anbefalingen oversatt til norsk. Jeg understreker at den er oversatt av meg og at du for å få med nøyaktig ordlyd bør gå til den engelske teksten i denne linken. Der Europarådet bruker begrepet “Gifted Children” velger jeg å bruke “evnerike barn” siden dette er begrepet som brukes i bl.a. fagboken “Våre evnerike barn” av Kjell Skogen og Ella C. Idsøe, samt i annen pedagogisk faglitteratur/artikler..

Council of Europe’s Parlamentary Assembly
Recommandation 1248 (1994) on education for gifted children.

1. Parlamentarikerforsamlingen bekrefter at utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og mener at den så langt som mulig børvære hensiktsmessig for den enkelte.

2. Av praktiske grunner må utdanningssystemer settes opp for å gi tilstrekkelig opplæring for de fleste barn, imidlertid vil det alltid være barn med spesielle behov for hvem særordninger må gjøres. En gruppe av slike barn er de svært begavede/evnerike barna.

3. Evnerike barn bør få passende utdanningstilbud som ville tillate dem å utvikle sine evner fullt ut, for sin egen fordel og til fordel for samfunnet som helhet. Ingen land kan ta seg råd til å kaste bort talent og det ville være en sløsing med menneskelige ressurser ikke å identifisere potensiale (intellektuelt eller annet) i tide. For dette formålet er det nødvendig med passende verktøy.

4. Spesialpedagogiske tilbud bør imidlertid på ingen måte gi en gruppe av barn et privilegium som kan være til skade for andre grupper av barn.

5. Forsamlingen anbefaler derfor at Ministerkomiteen ber de kompetente myndigheter i de stater som har sluttet seg til Den Europeiske Kulturkonvensjonen å ta hensyn til følgende punkter i sin utdanningspolitikk:

I. lovgivningen bør anerkjenne og respektere individuelle forskjeller. I likhet med andre trenger evnerike egnede utdanningsmuligheter for å kunne utvikle sitt fulle potensial;

II. det bør parallelt utvikles grunnleggende forskning innen “giftedness” og “talent” og anvendt forskning, f.eks. å forbedre prosedyrer for identifikasjon av evnerike. Forskning på “mekanismer for suksess” kan bidra til å håndtere svikt i skolen

III. i mellomtiden må det gis etterutdanning for lærere som omfatter strategier for å identifisere barn med særlige evner eller talenter. Informasjon om evnerike barn bør gjøres tilgjengelig for alle som arbeider med barn (lærere, foreldre, leger, sosialarbeidere, utdanningsdepartement osv.);

IV. tilbud for evnerike barn i et bestemt skolefag bør fortrinnsvis ordnes innenfor det ordinære skolesystemet, fra barnehage og videre i skolen. Fleksible læreplaner, større mulighet for mobilitet, berikende materiale som supplerer undervisningen, audiovisuelle hjelpemidler og prosjektorienterte undervisning er muligheter og teknikker for å fremme utviklingen hos alle barn, enten de er evnerike eller ikke. Samtidig muliggjøres identifisering av spesielle behov på tidligst mulig tidspunkt;

V. det ordinære skolesystemet bør gjøres fleksibel nok til at behovene til evnerike eller flinke elever blir oppfylt;

VI. alle spesielle bestemmelser gjeldende evnerike eller talentfulle elever skal gis med spesielt skjønn slik at man unngår at barn blir stemplet, med dertil hørende uønskede konsekvenser for samfunnet.

6. Det er behov for å klargjøre begrepet “evnerikhet” (giftedness) med en definisjon som er akseptert og forståelig på ulike språk. Derfor anbefaler Forsamlingen videre at Ministerkomiteen vurdere opprettelsen av et ad hoc-utvalg for dette formål, bestående av psykologer, sosiologer og pedagoger fra alle relevante spesialistområder.

****************************************************************************************************************************************